Palestinere i Israel

Forrige helg dro jeg til Haifa en by nordvest for Nablus. I denne byen bor palestinere og israelere sammen. Det er ca. ti % palestinere i byen og flestparten av dem er kristne. Haifa er fryktelig spennende fordi en kan se hvordan de forskjellige menneskene er noedt til a kommunisere paa tvers av religion og etnisitet. Og det fungerer til en viss grad. Haifa har flere kulturelle serverdigheter eksempelvis Baha'i hagen og tonnevis av kirker, allikvel er byen delt inn i joediske, palestinske, og diverse andre nasjonaliteter som the German og Russian quarter. 90% av joedene i Haifa har sin opprinnelse fra tidligere Sovjet. Saa jeg gled lett in som en i mengden.

Byen i seg selv er veldig europeisk, og man kan faa servert alt fra skalldyr, pasta, shish tauuq, og kosher mat med et dypt glass roedvin. Her er elektrisiteten stabil og vanntilfoerselsen tilstrekkelig. Ingenting i denne byen tilsier at landet er i krig med sitt naboland, unntatt palestinerene selv. De utgjoer den stoerste underklassen og har ikke de samme mulighetene som sine israelske broedre i landet. Palestinerne her har egne skoler, men ingen universitet. Saa hvis de oensker aa ta hoeyere utdanning, maa dette foregaa paa et hebraisk universitet. Det er bare 2% av palestinerene i Israel som fullfoerer hoyere utdanning. Vi bodde i den arabiske delen av byen og moette der en mann som var en av de foerste som gikk paa en hebraisk barneskole og var palestiner. Moren hans fant ut da han var en liten gutt at han var dyslektiker og at den palestinske skolen ikke hadde et godt nok tilbud for han. Han begynte paa en hebraisk barneskole som eneste palestiner i 1 994, dette var ganske banebrytende. Men, han klarte seg fint og har naa fullfoert hotell og administrasjonsutdanning. Det er lite samhandling mellom gruppene, og oekende rasisme. Allikevel kan ikke forholdet mellom israelere og palstinske\israelere sammenliknes med palestinere og settlere paa Vestbredden, hvor sistnevnte er hatbefengt.