torsdag 16. juni 2011

Beit Scandinavia

Jeg tilbragte en natt paa Beit Scandinavia i Haifa. Huset ligger fantastisk til rett ved middelhavet. Husmor Lilly Tånsberg og hennes mann har drevet stedet i mer enn 30 aar. Ekteparet skapte huset i utgangspunktet for aa skape "et hjem for Skandinavere utenfor Skandinavia". Det er blitt laget flere boeker om henne og hennes mann, de har i tillegg faatt kongens tjeneste medalje for deres innsats. Man kan i utgangspunktet bo der gratis, hvis man er frivillig paa huset ellers oensker de en liten donasjon til huset.

Jeg hoerte om dette huset igjennom en annen norsk jente som jeg ble kjent med paa Vestbredden, saa jeg dro dit med aapent sinn. Til tross for navnet Beit Skandinavia var det ikken et eneste norsk eller skandinavisk flagg aa se. Jeg kjente nervoesiteten komme og skjoente raskt at jeg og hun gamle ikke hadde mye til felles. Jeg fortalte at jeg jobbet paa Vestbredden og ble moett av rare doemmende blikk, og ble fortalt at det var mye fint en kunne gjoere i Israel ogsaa. Jeg ble sittende ut kvelden og prate med dem, jeg finner det ekstremt interresant at disse nordmennene har tatt sitt standpunkt og jeg har tatt mitt. Vi har gjort dette til tross for at konflikten i utgangspunktet ikke gagner oss personlig. Denne konlikten er alt-oppslukende og provoserende uansett hvilken side man velger.


http://www.beitskandinavia.no/

Palestinere i Israel

Forrige helg dro jeg til Haifa en by nordvest for Nablus. I denne byen bor palestinere og israelere sammen. Det er ca. ti % palestinere i byen og flestparten av dem er kristne. Haifa er fryktelig spennende fordi en kan se hvordan de forskjellige menneskene er noedt til a kommunisere paa tvers av religion og etnisitet. Og det fungerer til en viss grad. Haifa har flere kulturelle serverdigheter eksempelvis Baha'i hagen og tonnevis av kirker, allikvel er byen delt inn i joediske, palestinske, og diverse andre nasjonaliteter som the German og Russian quarter. 90% av joedene i Haifa har sin opprinnelse fra tidligere Sovjet. Saa jeg gled lett in som en i mengden.


Byen i seg selv er veldig europeisk, og man kan faa servert alt fra skalldyr, pasta, shish tauuq, og kosher mat med et dypt glass roedvin. Her er elektrisiteten stabil og vanntilfoerselsen tilstrekkelig. Ingenting i denne byen tilsier at landet er i krig med sitt naboland, unntatt palestinerene selv. De utgjoer den stoerste underklassen og har ikke de samme mulighetene som sine israelske broedre i landet. Palestinerne her har egne skoler, men ingen universitet. Saa hvis de oensker aa ta hoeyere utdanning, maa dette foregaa paa et hebraisk universitet. Det er bare 2% av palestinerene i Israel som fullfoerer hoyere utdanning. Vi bodde i den arabiske delen av byen og moette der en mann som var en av de foerste som gikk paa en hebraisk barneskole og var palestiner. Moren hans fant ut da han var en liten gutt at han var dyslektiker og at den palestinske skolen ikke hadde et godt nok tilbud for han. Han begynte paa en hebraisk barneskole som eneste palestiner i 1 994, dette var ganske banebrytende. Men, han klarte seg fint og har naa fullfoert hotell og administrasjonsutdanning. Det er lite samhandling mellom gruppene, og oekende rasisme. Allikevel kan ikke forholdet mellom israelere og palstinske\israelere sammenliknes med palestinere og settlere paa Vestbredden, hvor sistnevnte er hatbefengt.

søndag 29. mai 2011

Tilgang på vann

En av de største konfliktene i Midt Østen som ikke er basert på religion er tilførsel av vann på tross av landegrenser. Åpenbart er denne regionen kjent for sitt tørre klima og brennende sol. Dette fører til landområder tørker og tilførsel av vann blir mindre når konflikter i dette området oppstår. I det Palestinske området blir vanntankene fylt opp en gang i uken, og eneste vannet som brukes til daglig kommer fra tankene. Israel bruker 85% av all vannet som finnes i fjellene i Israel, Vestbredden og Gaza. Israels reele behov er rundt 25%. Det største problemet er allikvel at israelske myndigheter bygger bosetninger ved brønner og naturlige vanntilførelser, som gjør det ekstra vanskelig for palestinere og benytte seg av vannet som faktisk befinner seg der. Per dags dato er det blitt bygget 42 brønner i bosettinger på Vestbredden. På Vestbredden har det også blitt bygget store forurensende fabrikker like ved drikkevann og har forgiftet store deler av det, spesielt i nord.


På Gaza er vanntilførselen enda dårligere og under krigen i 2008/2009 ble store deler av infrastruktur og sanitæranlegg ødelagt på grunn av mangel på elektrisitet. Dette førte til at den allmenne helsetilstanden sank betraktelig og folk ble alvorlig syke av drikkevannet.

fredag 27. mai 2011

Danseoppvisning

Den 25. april var det danseoppvisning på Daar Al- Funuun. Barna var utrolig flinke og kjempe glade da det hele var over. De inviterte foreldre, søsken og naboer. Disse barna og deres familier bor i flyktningeleierer og er dårligere stilt enn den gjengse palestiner på Vestbredden. Under dansen hadde de på seg tradisjonelle palestinske drakter, men man kunne se at de hadde valgt det fineste de hadde for dansen jeg hadde lært dem. Som en klapp på skuldern fikk jeg en liten broderert duk.

Se video http://projecthope.ps/our-work-in-palestine/

lørdag 14. mai 2011

Militærtjeneste

Alle israelske statsborgere har plikt til å utføre verneplikt som er på henholdsvis 3 år for menn og 2 år for kvinner. Det vil si at man kan bli straffeforfulgt dersom man ikke utfører verneplikten. De vernepliktige blir spredd rundt i Israel og i de Palestinske områdene. De blir stasjonert på grenseoverganger, bosettinger og på utkikksposter. Jeg har møtt disse ved flere anledninger og det virker som en kjedelig jobb. Jeg har tilbragt helgen i en liten landsby som kalles Yanon hvor det nå bor 10 familier, resten har dratt. Landsbyen ligger i en dal med bosettinger på hver fjelltopp rundt dem, med henholdsvis et hus i hver bosetting. Og for hver bosetting det er et kontrolltårn med en soldat i hvert tårn. Da jeg våknet om morgenen tok jeg kikkerten å tittet deretter over på vakttårnet, der stod det en kar rett-opp-og-ned. Frustrasjonen over å stå der time etter time, dag etter dag i 3 år på kan gjøre den friskeste sinnsyk. Man er også i en veldig sårbar alder fra 18-21 år, og ta unge mennesker bort fra studier og håpe at de fortsetter etter gjennomført verneplikt er etter min mening å skyte seg selv i foten.


Israels taktikk ved å innføre obligatorisk verneplikt for alle er neppe tilfeldig. De legitimere det ved å si at behovet er der grunnet sikkerhetsmessige årsaker, men hensikten blir at alle deltar i okkupasjonen og undertrykkelsen av palestinere.

Jeg velger å tro at det ikke er store forskjeller mellom folk i verden, enten man er palestiner, israeler eller norsk. Jeg tror at soldater som står i vakttårn i ukesvis og soldater som sjekker palestinske biler ved en checkpoint kjeder seg og skulle ønske de var et annet sted. Men, alle deltar. Det er enkelt å kritisere myndigheter, personer, organisasjoner, men er det så enkelt å kritisere seg selv?

søndag 8. mai 2011

Okkupasjon på sitt verste


Hebron (الخليل) er den største byen på Vestbredden og har de klareste tegnene på rå okkupasjon og apartheid. Bosettingene finner sted i sentrum av byen og store deler av den er stengt på grunnlag av militære beslutninger. Stengt for palestinere riktignok . Det er gater som er stengt av på midten hvor den ene siden er for palestinere og den andre for israelere. Det bor omkring en 150 000 palestinere i byen og ca. 500 bosettere, men til gjengjeld er over 3000 israelske soldater som har kontinuerlig vakthold i byen. Byen blir regnet som svært viktig av både kristne, jøder og muslimer fordi Abraham, Jacob og Isak med deres koner ligger gravlagt her.

Jeg og en venninne ruslet rundt i gamlebyen og stoppet opp for å ta bilde av grafitti da en full utstyrt soldat løpte med våpenet i armene mot enden av gaten og stoppet opp ved en stein og satte seg på huk. Han pekte geværet sitt direkte mot to palestinske barn som spilte fotball i gaten. Jeg og venninnen min holdt pusten. Akkurat da gikk det en gammel mann forbi som sa "Don't be afraid" jeg regner med at årsaken til at han sa dette var fordi han så ansiktsutrykket mitt. En annen tittet på meg og sa "They are just practising".


Store deler av gamlebyen er stengt av for palestinere og ved flere tilfeller har bosettere bosatt seg oppå palestinske hus, bokstavlig talt. De har bygget en tredje eller 4 etasje på toppen av palestinske hus. For å gjøre situasjonen litt verre kaster bosettere søppel ned i gatene i den palestinske delen av gamlebyen. For at gatene ikke skal bli fylt med søppel har de satt opp hønsenetting mellom husene slik at søppelet danner "et tak" over gatene og ikke faller ned på bakken.



Denne videoen viser en håndfull bosettere som skal be i Ibrahimi moskeen og flere titalls soldater som beskytter dem.

tirsdag 3. mai 2011

Forstyrrelse i hverdagen

Vestbredden er delt inn i forskjellige soner, Nablus tilhører kategori B som betyr at palestinske myndigheter (PA) har full kontroll over byen dag og natt. Dette gjelder allikvel ikke luftrommet over Nablus. Det kjører vanligvis to fly over byen hver morgen. De flyr ganske høyt, men de er allikvel hørbare. Kjører det fly over Nablus i løpet av dagen titter folk automatisk ut av vinduene. Idag spiste jeg lunsj hjemme da det plutselig braket i hele huset. Det klirret i vinduene og dørene smalt. Vi som bor sammen løp ut i stua og alle lurte på det samme "Hva var det?!" Jeg tror jeg snakker for samtlige når jeg sier at hendene våre skalv. Vi løp over veien og spurte de lokale der om situasjonen. De stod bare å lyttet, lenge.. Også tittet de på oss og sa "That was nothing", venninnen min kom med kontrabeskjeden om at utlendingene synes "That was something". Han fortalte oss videre at så lenge du ikke hører sirener fra sykebil eller politibil så er det ikke en eksplosjon, men at flyene har kjørt så fort over Nablus at de har brutt lydmuren, som en sier i dagligtalen. På grunn byens beliggenhet ljomer det i byen når slikt skjer siden Nablus ligger mellom to fjell. Begrepet " å bryte lydmuren" vil si at flyet kjører under lydens hastighet til over lydens hastighet raskt og at det på den måten dannes en plutselig økning av trykk rundt flyet. Dette forårsaker kraftige smell. Smellet kan i enkelte tilfeller knuse ruter, prege dyrs atferd og gi øresus. Slik flyvning kalles supersonisk flyvning og det er bare enkelte fly som har muligheten til å utføre slikt. De fleste land har forbud mot lav supersonisk flyving spesielt over bebodde områder på grunn av effektene det har på mennesker og dyr.


Dette er en del av hverdagen til mange palestinere. For dem virket det som om verden stoppet opp i en ti minutters tid før livet gikk sin vante gang igjen, for meg satt nok følelsen i litt lengre.

onsdag 27. april 2011

Tradisjonell palestinsk dans



Debka er en tradisjonell dans som er veldig populær i store deler av Midt Østen, spesielt Syria, Libanon, Palestina og Irak. Dansen er ikke en pardans og det er forskjellige versjoner for kvinner og menn. Det danses i bryllup og sammenkomster og ALLE deltar. Jeg er så heldig å få undervise på et kunstsenter, hvor de har både jentegrupper og guttegrupper i debka, og jentene i videoen over er virkelig fantastiske.

søndag 24. april 2011

Fakta om bosetninger

Israelske bosetninger ekspanderer og nye bosetninger kommer til. Utrykket "de tar jord" er fjernt for mange. Dette betyr i praksis at de bygger bosteder for jøder på fjelltopper, som er eid av palestinere og ekspanderer ved å bygge seg nedover fjellsiden. Hvis en palestiner ønsker å forfølge settlerne rettslig, havner de i et rettssystem som ikke er til fordel for dem. Ofte blir saken aldri avgjort, til tross for at landet har vært i en palestiners eie i mange år.

Et kjennemerke er at disse "byene" ofte er bygget på samme tid og har et vestlig utseende eksempelvis oransje skråtak. Bosetninger er styrt av staten Israel og blir da kvalifisert som "Area A". Områder som blir styrt av både palestinske og israelske myndigheter kalles "Area B", mens områder som er kun styrt av palestinske myndigheter kalles "Area C". Så dette gjør at bosetningene "Spiser opp palestinsk-styrteområder " ved å bosette områdene.

I helgen dro jeg til Ramallah, da dro jeg fra Nablus (et C-area), veien dit (et A -area) ankommet deretter i Ramallah (et C- Area). På veien så jeg flere store bosetninger, som da tilhører A -area. Dette virker innviklet, men det er slik det fungerer.

Bosetninger i tall 2008


  • 121 israelske bosetninger og 102 utposter er bygget illegalt på palestinsk okkupert land i henhold til israelsk og internasjonal rett.

  • Disse bosetningene huser til sammen 462 000 settlere. 191 000 bor i Øst Jerusalem.

  • Settlerbefolkningen har vokst med 4-6 % de siste ti årene, i motsetning til befolkningsveksten på 1,5 % i Israel som helhet.

  • Året før økte byggetillatelser med 30 %.

  • Pr. 2008 var det godkjent 9000 nye enheter i Øst-Jerusalem.

  • Bosetningene dekker bare 3% av Vestbreddens samlede areal, men veier og beslag av såkalt tilleggsjord, har bosetningene beslag på rundt 40% av Vestbredden totalt.
    (Kilder Palestine monitor factsheet)

Hvem ønsker å bo i israelske bosetninger på Vestebredden;
Disse bosetningene ligger utenfor "allfarvei" og er isolert fra alt og alle. De ligger på fjelltopper og er muret inn med strømgjerder og vakthold. De får levert mat og matriell igjennom en port og har få muligheter for lønnet arbeid. De har alt de trenger i forhold til elektrisitet, vann og vakthold, men få muligheter til fritidssyssler. En kan selv tenke seg hvordan et isolert dagligliv på en fjelltopp kan utarte seg. Dette er derfor ofte jøder som er relativt ressurssvake i landet de kommer fra og/eller er sterk fundamentalistiske jøder som ofrer seg selv til fordel for det hellige land.


Ironisk nok stod dette skrevet på veggen ved Bethlehem. "Yes we can" var slagordet til Obama under valgkampen hans i 2008, samme mannen la ned sitt første veto mot en resolusjon i Sikkerhetsrådet om å stanse illegale utbygginger av bosetningene på de okkuperte områdene.

lørdag 16. april 2011

Minnesmarkering for fredsaktivisten Vittorio Arrigoni

I de største byene på Vestbredden og Gaza har det idag vært arrangert minnesmarkering for den italienske fredsaktivisten Vittorio Arrigoni. Han var en del av organsasjonen ISM (International Solidarity Movement) og ble funnet drept den 15.04 i Gaza by. Mine tanker går til hans familie og venner. Slike hendelser gjør meg sint, ikke bare med tanke på min egen sikkerhet men, fordi dette fører til at de største internasjonale organisasjonene vurderer sikkerthetssitasjonen på Gaza som farlig og enkeltindivider trekker seg ut av området. Dette har jeg full forståelse for. Desverre er ikke dette noen god løsning for Gaza, er det noe innbyggerne der trenger er det internasjonal overvåking over de daglige overgrep befolkningen blir utsatt for av den israelske myndigheter.

onsdag 13. april 2011

Enhver handling teller!

Konflikten i Midt Østen er stor og omfattende. Mange tenker at problemet er for stort til at enkeltmennesker kan bidra og gjøre en forskjell. Dette stemmer ikke. Enkeltmennesker kan bidra ved å unngå kjøp av israelske varer. Ved å kjøpe israelske varer bidrar man til en stat som bryter menneskerettighetene og daglig gjør overgrep mot befolkningen på Vestbredden og Gaza. Alle kan bidra, dette er som kildesortering. Alle må delta for å skape en bedre verden. Velg dine varer med omhu når du er i butikkene å handler, vær oppmerksom på hvor det har blitt produsert.

Ved å unngå kjøp av israelske varer gir man sympati med palestinere over hele verden. Under store deler av 80-tallet boikottet majoritet av FN Sør-Afrika, Norge var intet unntak. Boikott virker, og apartheid ble opphevet i 1994, i Palestina lever det fremdeles.


Sjekk strekkoden! Er du usikker på hvilket land en vare er fra, kan du sjekke strekkoden. Selges varen i Europa, skal de to eller tre første sifrene si hvilket land varen har fått påført strekkoden i (dette er ikke nødvendigvis produsentlandet). Koden for Norge er 70, koden for Israel er 729. Det er ingen strekkode for palestinske varer.


Se liste over israelske produkter http://www.boikott.net/produkter






søndag 10. april 2011

Gjestfrihet!

Det fantastiske med palestinere er deres åpenhet. De er oppdratt til å være generøse,spesielt mot fremmede. Et godt eksempel er da jeg skulle handle grønnsaker i en lokal butikk. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at skulle lage løksuppe og spurte derfor høflig om jeg kunne få kjøpe en halv kilo løk. Den eldre herremannen spurte om jeg skulle ha noe annet, og jeg svarte nei og fortalte han at jeg skulle lage suppe. Han ble deretter veldig forfjamset og sa at dette ikke var middagsmat og poengterte at jeg var for tynn. Så tok han en plastpose fra en krok på veggen. Han fylte bæreposen med tomater, yoghurt, olje, brød, oliven, syltede grønnsaker, løk og agurker. Så denne dagen ble ikke middagen slik jeg hadde planlagt, men den ble ganske god allikvel!

lørdag 9. april 2011

Engelsk folkemusikk i Nablus

Ved en tilfeldig spasertur i gamlebyen hørte vi det runget engelsk folkemusikk fra en av gatene. Da vi fulgte musikken endte vi opp i et uteamfi teater hvor det var et omreisende engelsk band som spilte musikk for de lokale og hadde show. De reiser nå rundt på Vestbredden og holder gratis konserter, neste stopp var Hebron. Det var flere tilskuere og bandet inviterte og lærte barn og voksne tradisjonell engelsk dans. Musikk og dans er en fin måte og lære andre kulturer på, selv skal jeg neste uke på arabisk debka-kurs.


tirsdag 5. april 2011

Israelsk fredsaktivist funnet drept

Juliano Mer-Khamis ble funnet drept 4. april i en flyktingeleir i Jenin. Khamis hadde jødisk mor og palestinsk far. Han var en vellykket israelsk skuespiller og brukte fritiden sin på å undervise drama på flyktningeleirer på Vestbredden. Han var gift med en finsk dame som ventet tvillinger og han ble funnet skutt 5 ganger utenfor teateret han engang var med på å stifte. Jeg fikk desverre aldri muligheten til å møte han, men flere av kollegaene mine her nede har møtt ham og snakker ikke annet enn gode ord. Khamis har samarbeidet med Prosjekt Håp ved flere anledninger, for mindre enn en måned siden inviterte han barn fra flyktningeleirer og internasjonale frivillige til en gratis forestilling av "Alice i Eventyrland".

lørdag 2. april 2011

Jerusalem / القدس

Jerusalem er byen der brostein har blitt til fliser og luktene fra kjøtt og krydder fremdeles pranger gatene lenge etter at butikkene er stengt. I denne byen møtes det helligste fra islam og jødedom og gatene her har blitt nevnt i historiske tekster. Øst Jerusalem er full av små butikker og kafeer. Jeg tenkte jeg skulle benytte dagen til å reparere klokken og da jeg spurte rundt etter noen som kunne hjelpe meg var folk var alle veldig hjelpsomme. Jeg ble fortalt noe som liknet; høyre, ned en trapp, venstre, rundt en sving, opp en trapp, venstre også høyre igjen osv. Jeg tok ikke sjansen på å følge en slik lang veibeskrivelse utenatt så jeg spurte flere på veien. Og, det merkelige var at samtlige sa det samme. Alle sendte meg i den samme retningen. Og da jeg så butikken til klokkemakeren, forstod jeg hvorfor alle visste hvor den var. Klokkemakeren var en eldre herremann av den gamle skolen og tilbød meg en kopp te. Vi ble enige om at han skulle reparere klokken min for 10 sheckel. Han fortalte at han hadde hatt denne lille butikken i 52 år. Til tross for at han hadde vært såpass lenge etablert på samme plassen, virket det ikke som om butikken hans var særlig godt organisert. Det var gamle kaffekopper på hyllene og han måtte flytte et titalls aviser for å gi meg en sitteplass. Han fortalte at han var født i 1933, altså mens landet fremdeles var klassifisert som et britisk mandat. Han var 16 år da staten Israel ble opprettet og har til nå vært vitne til 3 kriger med forskjellige naboland, 2 intifadaer, utallige forslag på fredsløsninger, en stor mengde terrorhandlinger og opprør. Han fortalte meg at han omtalte Jerusalem som "Mother of War", og det er kanskje ikke rart når man legger sammen alt han har opplevd. Til tross for alt dette traff jeg han idag på samme stedet hvor han har reparert klokker i over femti år, for hans liv har alltid gått videre til tross for at store forandringer i landet hans har pågatt i flere generasjoner.

tirsdag 15. mars 2011

Nablus / نابلس




Nablus er en by paa stoerrelse med Bergen. Den ligger nord paa Vestbredden med ca. en times kjoering unna Jerusalem. Byen ligger mellom to fjell ved navn Gerizim og Ebal. Alt i Midt Oesten er gammelt, og byen denne er intet unntak. Byen er nevnt ved flere anledninger i Bibelske skrifter under navnet Shechem. Dette omraadet har blitt kontrollert av flere imperier, alt fra Romerne som grunnla byen, til Mumlukene og deretter Ottoman. Naa er byen en del av Vestbredden. Siden 1995 har Nablus blitt styrt av PNA (den Palestinske Selvstyre Myndigheten). Dette vil si at all formell makt er tilagt denne styringsenheten med Mahmoud Abbas som oeverste leder.

De fleste innbyggerne i denne byen er muslimer, men det finnes ogsaa en liten gruppe med samaritanere og kristne i utkanten av byen.

I nyere tid har byen hatt flere sammenstoet med israelske soldater, saa sent som i 2007 innfoerte israelske myndigheter portforbud etter de oppdaget sprengstoff i et labratorium i byen. De har ogsaa ved flere anledninger ankommet byen og lett etter medlemmer fra Al-Aqsa Martyrs brigade som visstnok oppholdt seg i omraadet paa den tiden.