Jerusalem er byen der brostein har blitt til fliser
og luktene fra kjøtt og krydder fremdeles pranger gatene lenge etter at butikkene er stengt. I denne byen møtes det helligste fra islam og jødedom og gatene her har blitt nevnt i historiske tekster. Øst Jerusalem er full av små butikker og kafeer. Jeg tenkte jeg skulle benytte dagen til å reparere klokken og da jeg spurte rundt etter noen som kunne hjelpe meg var folk var alle veldig hjelpsomme. Jeg ble fortalt noe som liknet; høyre, ned en trapp, venstre, rundt en sving, opp en trapp, venstre også høyre igjen osv. Jeg tok ikke sjansen på å følge en slik lang veibeskrivelse utenatt så jeg spurte flere på veien. Og, det merkelige var at samtlige sa det samme. Alle sendte meg i den samme retningen. Og da jeg så butikken til klokkemakeren, forstod jeg hvorfor alle visste hvor den var.
Klokkemakeren var en eldre herremann av den gamle skolen og tilbød meg en kopp te. Vi ble enige om at han skulle reparere klokken min for 10 sheckel. Han fortalte at han hadde hatt denne lille butikken i 52 år. Til tross for at han hadde vært såpass lenge etablert på samme plassen, virket det ikke som om butikken hans var særlig godt organisert. Det var gamle kaffekopper på hyllene og han måtte flytte et titalls aviser for å gi meg en sitteplass. Han fortalte at han var født i 1933, altså mens landet fremdeles var klassifisert som et britisk mandat. Han var 16 år da staten Israel ble opprettet og har til nå vært vitne til 3 kriger med forskjellige naboland, 2 intifadaer, utallige forslag på fredsløsninger, en stor mengde terrorhandlinger og opprør. Han fortalte meg at han omtalte Jerusalem som "Mother of War", og det er kanskje ikke rart når man legger sammen alt han har opplevd. Til tross for alt dette traff jeg han idag på samme stedet hvor han har reparert klokker i over femti år, for hans liv har alltid gått videre til tross for at store forandringer i landet hans har pågatt i flere generasjoner.
og luktene fra kjøtt og krydder fremdeles pranger gatene lenge etter at butikkene er stengt. I denne byen møtes det helligste fra islam og jødedom og gatene her har blitt nevnt i historiske tekster. Øst Jerusalem er full av små butikker og kafeer. Jeg tenkte jeg skulle benytte dagen til å reparere klokken og da jeg spurte rundt etter noen som kunne hjelpe meg var folk var alle veldig hjelpsomme. Jeg ble fortalt noe som liknet; høyre, ned en trapp, venstre, rundt en sving, opp en trapp, venstre også høyre igjen osv. Jeg tok ikke sjansen på å følge en slik lang veibeskrivelse utenatt så jeg spurte flere på veien. Og, det merkelige var at samtlige sa det samme. Alle sendte meg i den samme retningen. Og da jeg så butikken til klokkemakeren, forstod jeg hvorfor alle visste hvor den var. 
Klokkemakeren var en eldre herremann av den gamle skolen og tilbød meg en kopp te. Vi ble enige om at han skulle reparere klokken min for 10 sheckel. Han fortalte at han hadde hatt denne lille butikken i 52 år. Til tross for at han hadde vært såpass lenge etablert på samme plassen, virket det ikke som om butikken hans var særlig godt organisert. Det var gamle kaffekopper på hyllene og han måtte flytte et titalls aviser for å gi meg en sitteplass. Han fortalte at han var født i 1933, altså mens landet fremdeles var klassifisert som et britisk mandat. Han var 16 år da staten Israel ble opprettet og har til nå vært vitne til 3 kriger med forskjellige naboland, 2 intifadaer, utallige forslag på fredsløsninger, en stor mengde terrorhandlinger og opprør. Han fortalte meg at han omtalte Jerusalem som "Mother of War", og det er kanskje ikke rart når man legger sammen alt han har opplevd. Til tross for alt dette traff jeg han idag på samme stedet hvor han har reparert klokker i over femti år, for hans liv har alltid gått videre til tross for at store forandringer i landet hans har pågatt i flere generasjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar