lørdag 14. mai 2011

Militærtjeneste

Alle israelske statsborgere har plikt til å utføre verneplikt som er på henholdsvis 3 år for menn og 2 år for kvinner. Det vil si at man kan bli straffeforfulgt dersom man ikke utfører verneplikten. De vernepliktige blir spredd rundt i Israel og i de Palestinske områdene. De blir stasjonert på grenseoverganger, bosettinger og på utkikksposter. Jeg har møtt disse ved flere anledninger og det virker som en kjedelig jobb. Jeg har tilbragt helgen i en liten landsby som kalles Yanon hvor det nå bor 10 familier, resten har dratt. Landsbyen ligger i en dal med bosettinger på hver fjelltopp rundt dem, med henholdsvis et hus i hver bosetting. Og for hver bosetting det er et kontrolltårn med en soldat i hvert tårn. Da jeg våknet om morgenen tok jeg kikkerten å tittet deretter over på vakttårnet, der stod det en kar rett-opp-og-ned. Frustrasjonen over å stå der time etter time, dag etter dag i 3 år på kan gjøre den friskeste sinnsyk. Man er også i en veldig sårbar alder fra 18-21 år, og ta unge mennesker bort fra studier og håpe at de fortsetter etter gjennomført verneplikt er etter min mening å skyte seg selv i foten.


Israels taktikk ved å innføre obligatorisk verneplikt for alle er neppe tilfeldig. De legitimere det ved å si at behovet er der grunnet sikkerhetsmessige årsaker, men hensikten blir at alle deltar i okkupasjonen og undertrykkelsen av palestinere.

Jeg velger å tro at det ikke er store forskjeller mellom folk i verden, enten man er palestiner, israeler eller norsk. Jeg tror at soldater som står i vakttårn i ukesvis og soldater som sjekker palestinske biler ved en checkpoint kjeder seg og skulle ønske de var et annet sted. Men, alle deltar. Det er enkelt å kritisere myndigheter, personer, organisasjoner, men er det så enkelt å kritisere seg selv?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar