Tilgang på vann

En av de største konfliktene i Midt Østen som ikke er basert på religion er tilførsel av vann på tross av landegrenser. Åpenbart er denne regionen kjent for sitt tørre klima og brennende sol. Dette fører til landområder tørker og tilførsel av vann blir mindre når konflikter i dette området oppstår. I det Palestinske området blir vanntankene fylt opp en gang i uken, og eneste vannet som brukes til daglig kommer fra tankene. Israel bruker 85% av all vannet som finnes i fjellene i Israel, Vestbredden og Gaza. Israels reele behov er rundt 25%. Det største problemet er allikvel at israelske myndigheter bygger bosetninger ved brønner og naturlige vanntilførelser, som gjør det ekstra vanskelig for palestinere og benytte seg av vannet som faktisk befinner seg der. Per dags dato er det blitt bygget 42 brønner i bosettinger på Vestbredden. På Vestbredden har det også blitt bygget store forurensende fabrikker like ved drikkevann og har forgiftet store deler av det, spesielt i nord.

På Gaza er vanntilførselen enda dårligere og under krigen i 2008/2009 ble store deler av infrastruktur og sanitæranlegg ødelagt på grunn av mangel på elektrisitet. Dette førte til at den allmenne helsetilstanden sank betraktelig og folk ble alvorlig syke av drikkevannet.