Tradisjonell palestinsk dans

Debka er en tradisjonell dans som er veldig populær i store deler av Midt Østen, spesielt Syria, Libanon, Palestina og Irak. Dansen er ikke en pardans og det er forskjellige versjoner for kvinner og menn. Det danses i bryllup og sammenkomster og ALLE deltar. Jeg er så heldig å få undervise på et kunstsenter, hvor de har både jentegrupper og guttegrupper i debka, og jentene i videoen over er virkelig fantastiske.

Fakta om bosetninger

Israelske bosetninger ekspanderer og nye bosetninger kommer til. Utrykket "de tar jord" er fjernt for mange. Dette betyr i praksis at de bygger bosteder for jøder på fjelltopper, som er eid av palestinere og ekspanderer ved å bygge seg nedover fjellsiden. Hvis en palestiner ønsker å forfølge settlerne rettslig, havner de i et rettssystem som ikke er til fordel for dem. Ofte blir saken aldri avgjort, til tross for at landet har vært i en palestiners eie i mange år.

Et kjennemerke er at disse "byene" ofte er bygget på samme tid og har et vestlig utseende eksempelvis oransje skråtak. Bosetninger er styrt av staten Israel og blir da kvalifisert som "Area A". Områder som blir styrt av både palestinske og israelske myndigheter kalles "Area B", mens områder som er kun styrt av palestinske myndigheter kalles "Area C". Så dette gjør at bosetningene "Spiser opp palestinsk-styrteområder " ved å bosette områdene.

I helgen dro jeg til Ramallah, da dro jeg fra Nablus (et C-area), veien dit (et A -area) ankommet deretter i Ramallah (et C- Area). På veien så jeg flere store bosetninger, som da tilhører A -area. Dette virker innviklet, men det er slik det fungerer.

Bosetninger i tall 2008

• 121 israelske bosetninger og 102 utposter er bygget illegalt på palestinsk okkupert land i henhold til israelsk og internasjonal rett.


• Disse bosetningene huser til sammen 462 000 settlere. 191 000 bor i Øst Jerusalem.


• Settlerbefolkningen har vokst med 4-6 % de siste ti årene, i motsetning til befolkningsveksten på 1,5 % i Israel som helhet.


• Året før økte byggetillatelser med 30 %.


• Pr. 2008 var det godkjent 9000 nye enheter i Øst-Jerusalem.


• Bosetningene dekker bare 3% av Vestbreddens samlede areal, men veier og beslag av såkalt tilleggsjord, har bosetningene beslag på rundt 40% av Vestbredden totalt.
  (Kilder Palestine monitor factsheet)
  

Hvem ønsker å bo i israelske bosetninger på Vestebredden;
Disse bosetningene ligger utenfor "allfarvei" og er isolert fra alt og alle. De ligger på fjelltopper og er muret inn med strømgjerder og vakthold. De får levert mat og matriell igjennom en port og har få muligheter for lønnet arbeid. De har alt de trenger i forhold til elektrisitet, vann og vakthold, men få muligheter til fritidssyssler. En kan selv tenke seg hvordan et isolert dagligliv på en fjelltopp kan utarte seg. Dette er derfor ofte jøder som er relativt ressurssvake i landet de kommer fra og/eller er sterk fundamentalistiske jøder som ofrer seg selv til fordel for det hellige land.

Ironisk nok stod dette skrevet på veggen ved Bethlehem. "Yes we can" var slagordet til Obama under valgkampen hans i 2008, samme mannen la ned sitt første veto mot en resolusjon i Sikkerhetsrådet om å stanse illegale utbygginger av bosetningene på de okkuperte områdene.

Minnesmarkering for fredsaktivisten Vittorio Arrigoni

I de største byene på Vestbredden og Gaza har det idag vært arrangert minnesmarkering for den italienske fredsaktivisten Vittorio Arrigoni. Han var en del av organsasjonen ISM (International Solidarity Movement) og ble funnet drept den 15.04 i Gaza by. Mine tanker går til hans familie og venner. Slike hendelser gjør meg sint, ikke bare med tanke på min egen sikkerhet men, fordi dette fører til at de største internasjonale organisasjonene vurderer sikkerthetssitasjonen på Gaza som farlig og enkeltindivider trekker seg ut av området. Dette har jeg full forståelse for. Desverre er ikke dette noen god løsning for Gaza, er det noe innbyggerne der trenger er det internasjonal overvåking over de daglige overgrep befolkningen blir utsatt for av den israelske myndigheter.

Enhver handling teller!

Konflikten i Midt Østen er stor og omfattende. Mange tenker at problemet er for stort til at enkeltmennesker kan bidra og gjøre en forskjell. Dette stemmer ikke. Enkeltmennesker kan bidra ved å unngå kjøp av israelske varer. Ved å kjøpe israelske varer bidrar man til en stat som bryter menneskerettighetene og daglig gjør overgrep mot befolkningen på Vestbredden og Gaza. Alle kan bidra, dette er som kildesortering. Alle må delta for å skape en bedre verden. Velg dine varer med omhu når du er i butikkene å handler, vær oppmerksom på hvor det har blitt produsert.

Ved å unngå kjøp av israelske varer gir man sympati med palestinere over hele verden. Under store deler av 80-tallet boikottet majoritet av FN Sør-Afrika, Norge var intet unntak. Boikott virker, og apartheid ble opphevet i 1994, i Palestina lever det fremdeles.

Sjekk strekkoden! Er du usikker på hvilket land en vare er fra, kan du sjekke strekkoden. Selges varen i Europa, skal de to eller tre første sifrene si hvilket land varen har fått påført strekkoden i (dette er ikke nødvendigvis produsentlandet). Koden for Norge er 70, koden for Israel er 729. Det er ingen strekkode for palestinske varer.

Se liste over israelske produkter http://www.boikott.net/produkter

Gjestfrihet!

Det fantastiske med palestinere er deres åpenhet. De er oppdratt til å være generøse,spesielt mot fremmede. Et godt eksempel er da jeg skulle handle grønnsaker i en lokal butikk. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at skulle lage løksuppe og spurte derfor høflig om jeg kunne få kjøpe en halv kilo løk. Den eldre herremannen spurte om jeg skulle ha noe annet, og jeg svarte nei og fortalte han at jeg skulle lage suppe. Han ble deretter veldig forfjamset og sa at dette ikke var middagsmat og poengterte at jeg var for tynn. Så tok han en plastpose fra en krok på veggen. Han fylte bæreposen med tomater, yoghurt, olje, brød, oliven, syltede grønnsaker, løk og agurker. Så denne dagen ble ikke middagen slik jeg hadde planlagt, men den ble ganske god allikvel!

Engelsk folkemusikk i Nablus

Ved en tilfeldig spasertur i gamlebyen hørte vi det runget engelsk folkemusikk fra en av gatene. Da vi fulgte musikken endte vi opp i et uteamfi teater hvor det var et omreisende engelsk band som spilte musikk for de lokale og hadde show. De reiser nå rundt på Vestbredden og holder gratis konserter, neste stopp var Hebron. Det var flere tilskuere og bandet inviterte og lærte barn og voksne tradisjonell engelsk dans. Musikk og dans er en fin måte og lære andre kulturer på, selv skal jeg neste uke på arabisk debka-kurs.

Israelsk fredsaktivist funnet drept

Juliano Mer-Khamis ble funnet drept 4. april i en flyktingeleir i Jenin. Khamis hadde jødisk mor og palestinsk far. Han var en vellykket israelsk skuespiller og brukte fritiden sin på å undervise drama på flyktningeleirer på Vestbredden. Han var gift med en finsk dame som ventet tvillinger og han ble funnet skutt 5 ganger utenfor teateret han engang var med på å stifte. Jeg fikk desverre aldri muligheten til å møte han, men flere av kollegaene mine her nede har møtt ham og snakker ikke annet enn gode ord. Khamis har samarbeidet med Prosjekt Håp ved flere anledninger, for mindre enn en måned siden inviterte han barn fra flyktningeleirer og internasjonale frivillige til en gratis forestilling av "Alice i Eventyrland".

Jerusalem / القدس

Jerusalem er byen der brostein har blitt til fliser og luktene fra kjøtt og krydder fremdeles pranger gatene lenge etter at butikkene er stengt. I denne byen møtes det helligste fra islam og jødedom og gatene her har blitt nevnt i historiske tekster. Øst Jerusalem er full av små butikker og kafeer. Jeg tenkte jeg skulle benytte dagen til å reparere klokken og da jeg spurte rundt etter noen som kunne hjelpe meg var folk var alle veldig hjelpsomme. Jeg ble fortalt noe som liknet; høyre, ned en trapp, venstre, rundt en sving, opp en trapp, venstre også høyre igjen osv. Jeg tok ikke sjansen på å følge en slik lang veibeskrivelse utenatt så jeg spurte flere på veien. Og, det merkelige var at samtlige sa det samme. Alle sendte meg i den samme retningen. Og da jeg så butikken til klokkemakeren, forstod jeg hvorfor alle visste hvor den var. Klokkemakeren var en eldre herremann av den gamle skolen og tilbød meg en kopp te. Vi ble enige om at han skulle reparere klokken min for 10 sheckel. Han fortalte at han hadde hatt denne lille butikken i 52 år. Til tross for at han hadde vært såpass lenge etablert på samme plassen, virket det ikke som om butikken hans var særlig godt organisert. Det var gamle kaffekopper på hyllene og han måtte flytte et titalls aviser for å gi meg en sitteplass. Han fortalte at han var født i 1933, altså mens landet fremdeles var klassifisert som et britisk mandat. Han var 16 år da staten Israel ble opprettet og har til nå vært vitne til 3 kriger med forskjellige naboland, 2 intifadaer, utallige forslag på fredsløsninger, en stor mengde terrorhandlinger og opprør. Han fortalte meg at han omtalte Jerusalem som "Mother of War", og det er kanskje ikke rart når man legger sammen alt han har opplevd. Til tross for alt dette traff jeg han idag på samme stedet hvor han har reparert klokker i over femti år, for hans liv har alltid gått videre til tross for at store forandringer i landet hans har pågatt i flere generasjoner.